Forside / Historiske sider / Horten verft



Right menu

Aktuelt

Åpningstider museet

Museet er åpent onsdag til søndag fra 12-16

Verftsarbeideren - nettustilling

Se nettutstillingen "Verftsarbeideren" om arbeidet...

Kafe Breda

Kafe Breda er åpen onsdag til søndag 12-16


Horten verft

Marinens hovedverft eller Horten verft som det seinere skulle komme til å hete holdt til på Hortenstengen fra 1818 og frem til konkursen i 1985. Her finner du litt historisk stoff om skipsbyggeriet, hentet fra jubileumsboken til Horten verft fra 1968, en bok som kan kjøpes hos oss eller bestilles i vår nettbutikk.

Orlogsstasjonen som skipsverft

Etter kartet å dømme var innløpene til det som idag heter Indre havn så grunne at enhver tanke på Horten som ny orlogshavn var utelukket. At Horten ble «oppdaget» skyldtes en ren tilfeldighet ... og en egenrådig Kronprins.

Innkjøp av grunn

De første beskjedne arbeider begynner, men vanskelighetene melder seg.!

Anleggsarbeider i 1820-årene

Selv om det ikke var noen virkelig soloppgang over byggeanlegget på Horten var det dog blitt mer sikkerhet, iallfall innenfor rammen av de sparsomme bevilgninger som Stortinget under de vanskelige øko­nomiske forhold fant å kunne gi. Arbeidene ble nå fortsatt planmessig.

Fregattbeddingen. Byggenummer 1 - en trang fødsel.

Som nevnt var oppføringen av fregattbeddingen det sentrale i hele det kompliserte anleggsarbeidet, da det var om å gjøre snarest mulig å komme i gang med skipsbyggingen. Som vi har hørt ble det første spadestikk tatt allerede 1. mai 1820, og arbeidet - med alle de vanske­ligheter det bød på - gikk trutt og jevnt helt til 1827 da beddingen endelig var ferdig så kjølen kunne strekkes til den første fregatten.

Den mystiske kjempeplanen blir oppgitt

Men nå var også noe skjedd. Den mystiske kjempeplanen hadde endelig dradd sitt siste sukk. 23. oktober 1828, to måneder etter at FREIA var gått på vannet, fremsatte Marinedepartementet en ny flåteplan som var atskillig mer beskjeden enn den tidligere. Den gikk ut på 4 orlogsskip (linjeskip), 8 a 10 fregatter, 8 a 10 korvetter og brigger, 36 kanonsjalupper, 10 bombardersjalupper - pluss noen flere fartøyer av minste størrelsesorden i tilfelle av at man ville sløyfe de 4 orlogsskipene.

«Marinesaken» i 1841, men så lysner det.

I 1841 inntraff det et intermesso som vakte stor oppmerksomhet over hele landet, og en voldsom reaksjon i Stortinget. Det var brukt for mange penger på Horten, ca. 3/4 million kroner mer enn bevilget, og det var mange penger den gangen. Det øyeblikkelige tiltak som ble gjort var å si opp 1114 arbeidere og å kvitte seg med 69 hester.

Innlosjeringsproblemer og arbeidskraft.

Administrasjon og arbeidskraft, kort og godt de menneskelige fakto­rer, måtte nødvendigvis bli en kilde til problemer når et storarbeide skulle settes i gang på et sted som - datidens kommunikasjoner tatt i betraktning - lå nokså fjernt fra de steder hvor administrasjonsappa­ratet var lokalisert og arbeidskraft var å få. Et problem som straks meldte seg i denne forbindelse var innlosjering av så vel lederne som arbeidsstokken.

Verftets «gullalder» i 1840- og 50 årene

Som tidligere nevnt var det i 1840-årene blitt en tydelig klimafor­andring hos de bevilgende myndigheter overfor utbyggingen av stasjo­nen på Horten og overfor Marinen i det hele. Vi hadde riktig nok hatt den bedrøvelige «marinesaken» i 1841 - «marinefalitten» var den også blitt kalt.

Det mekaniske verksted blir anlagt.

Anlegg av et mekanisk verksted ved Verftet, «verkstedkvartalet», var allerede tatt med i kommisjonsinnstillingen av 1835 som ble ved­tatt av Stortinget året etter. Det man tidligere hadde hatt var for­holdsvis beskjedent - et lite verksted med smie, og et metallstøperi. Dette anlegget var i 1835 blitt utvidet og utstyrt slik at det kunne påta seg å reparere dampmaskiner og kjeler, ja endog å bygge nye kjeler.

Fra hori­sontale lavtrykksmaskiner til vertikale trippelekspansjonsmaskiner.

Allerede i 1849 kunne Det mekaniske verksted levere sin første skipsmaskin, og den første norskbygde dampmaskin til et sjøgående skip. Denne maskinen - til GLER - var konstruert av direktør Sørensen etter forbilde av søsterskipet GYLLER's maskin som var bygget i Motala etter direktør Carlsunds tegninger, men med visse forbedringer.


 

Utviklet av VZT basert på eZ publish